Motlys - reflektor

Vi fikk i tillegg til oppgaven om motlys med auto og manuell fikk vi en oppgave hvor vi skulle gjøre akkurat det samme, men med en reflektor i stedet for å stille manuelt og auto. Her er bildene:

Dette bildet er tatt med lukkertid 1/125, ISO 400 og 7.1 blender. Her er Sander  mye mer synlig fordi han er i fokus  også for kameraet, og bakgrunnen blir veldig lys. Kameraet blir her ikke påvirket av motlyset.

Dette bildet er tatt med Lukkertid 1/200, ISO 400 og blender 11. Her blir Sander  veldig mørk fordi  kameraet fokuserte på lyset som kom i mot den, altså motlyset.

Motlys - Auto og manuell

Vi fikk i oppgave å ta 2 bilder av en person i en motlyssituasjon, der det ene skulle være med program p (auto), mens det andre skulle være med program M (manuell) og vi skulle stille inn riktig eksponering på personen. Dette skulle vi gjøre for å lære litt mer om hva som påvirker bildet i motlyssituasjoner.

I tillegg skulle vi forklare hva en motlyssitasjon dreide seg om. En motlyssituasjon er en situasjon hvor objektet blir overskygget av lyset. Blir ikke dette løst riktig, vil objektet kun være en silluett og vi kan ikke se det skikkelig. Som dette:

Dette bildet er tatt med program M. Her er blender 7.1, ISO 400 og lukkertid 1/250. Her ser man at Anders blir mer synlig. Dessverre ikke så synlig, ettersom det er baksiden av ham vi ser.

                  Dette bildet er tatt med program P. Her ser man at Anders ikke blir annet enn en silluett.

Lukkertid

Vi fikk i oppgave å ta 3 bilder av ting i bevegelse. Dermed skulle vi lære mer om hvordan lukkertiden kunne brukes til å påvirke bildet og da spesielt objektet.

I tillegg skulle vi forklare hva lukkertid var. Lukkertid er hvor lenge bildet blir eksponert for lys. Jo lenger lukkertid, jo mer lys blir bildet eksponert for. I tillegg, hvis objektet er i bevegelse, gjør endringer på lukkertiden at det blir endringer i bevegelses skildringene på bildet. Bildene viser eksempler på dette:

 

Dette bildet er tatt med lukkertid 1/500. Her er objektet egentlig i bevegelse, men fryser på grunn av den korte lukkertiden.

Dette skulle vært et bilde tatt med lukkertid 1/15 og der skulle objektet blitt fulgt mens det beveget seg, men noe skjedde med opplastningen så jeg fikk ikke rett bilde.

Dette bildet er tatt med lukkertid 1/15 uten at objektet ble fulgt mens det beveget seg.

Grunnen til at det første ble skarpere enn de 2 siste er at det ble tatt med kortere lukkertid, og dermed var muligheten for at kameraet beveget seg ukontrollert, mindre. Det andre bildet ble egentlig ganske skarpt det også, men fikk ikke samme effekten som kortere lukkertid.

Brennvidde 2

Vi fikk en tilleggsoppgave til brennvidde 1- oppgaven hvor vi skulle gjøre nesten det samme bortsett fra  at planen var at vi skulle ha en person som hovedobjekt. Slik jeg forstod det gikk det også fint og ta 2 bilder i denne oppgaven hvor en gjenstand var hovedobjektet, så ettersom jeg ikke klarte å oppdrive et menneskelig hovedobjekt tok jeg bare 2 nye gjenstands bilder.

Dette bildet er tatt zoomet ut. Her ser vi i grunn alt veldig klart. Dette skjer fordi brennvidde-vinkelen er veldig stor og dermed er det lettere og fokusere på enkeltobjekter.

Dette bildet er tatt zoomet inn. Her ser vi at til og med objektet blir uskarpt. Dette skjer fordi brennvidde-vinkelen blir mindre og dermed blir det mindre fokusert.

Dybdeskarphet

Vi fikk en øvingsoppgave hvor vi skulle finne ut hvordan dypdeskarphet fungerte.

En kort ordforklaring er at dypdeskarpheten er hvor skarp bakgrunnen er i forhold til hovedobjektet. Dette endres ved å stille på blenderen.

Bilde tatt med lukkertid 1/320, blender 5.6, ISO 800. Her er hovedobjektet fremhevet og resten er uklart.

Bilde tatt med lukkertid 1/8, Blender 36, ISO 800. Her er hovedobjektet mindre uklart og bakgrunnen

Brennvidde 1

I denne oppgaven skulle vi skape en situasjon som viste hvordan brennvidde påvirket bildene du tar til vanlig og forklare brennvidde.

Jeg starter med å forklare brennvidde:

Brennvidde er avstanden mellom en linse og mottakeren som skaper bildet. Justerer du denne blir hele bildet påvirket. Et vanlig kamera med en zoom-linse vil kunne endre brennvidden ettersom du kan forandre lengden på det røret som linsen sitter i.

Det var kort forklart om brennvidde, disse bilde forklarer kanskje ennå bedre:

Bilde tatt med 23 mm linse. Her er hovedobjektet ganske klart og bakgrunnen er ikke så mye i fokus.

Bilde tatt med 55 mm linse. Hovedobjektet er ikke like tydelig i dette bildet. Bakgrunnen er også litt fremhevet i dette bildet. 

Fargelære - læren om fargens funksjoner

Vi hadde 3 timer med fagelære med Terje, og så fikk vi i oppgave å forklare dette:

1: Forklare subraktiv- og addidativ fargeblanding
2: Forklare ittens 7 fargekontraster.

Ikke så veldig mye å skrive, men litt vanskelig å forklare, og litt vanskelig var det å forstå det hele.

Men:

Additativ fargeblanding er lysfarge blandingen. Det vil si at det bare går an å blande farger digitalt eller med lys, og at det derfor ikke går an og for eksempel blande maling med denne fargeblaningen. Fargeblandingen fungerer slik at jo flere farger du legger til, jo lysere blir resultatet/fargen. Dette skjer fordi du legger til mer lys når du legger til flere farger, ettersom fargene inneholder hvert sitt lys.
Her er en bildeforklaring:
http://www.kunstoghaandverk.org/galleri/formal/farger/blanda.gif

Subraktiv fargeblanding er nesten det stikk motsatte. Jeg er veldig usikker på om det går an og blande subtraktiv fargeblanding digitalt, men det går i hvert fall lett med fysiske farger, som for eksempel maling. En subtraktiv fargeblanding blir mørkere jo flere farger du legger til. Dette er da motsatt effekt av additativ fargeblanding, og det er motsatt grunn også. Nemlig at du tar bort lys når du legger til farger. De fysiske fargene ser vi fordi de reflekterer alle andre farger enn den vi ser den som. Når vi da blander flere forskjellige farger, reflekteres mindre, og mer blir absorbert.
Her er en bildeforklaring:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ac/SubtractiveColorMixing.png/220px-SubtractiveColorMixing.png

Det var 1. Nr. 2 blir nok ikke så lang ;)

Kulørkontrast: Farger og ikke farger (gråtoner)

Lyshetskontrast: Lyst og mørkt

Kald/varm-kontrast: At farger oppleves som varme eller kalde.

Komplimentærkontrast: Fargekombinasjon hvor fargene fremhever hverandre. Fargene i kombinasjonen er på motsatt side av hverandre i fargesirkelen.

Simultankontrast: Kan ha 2 forskjellige funksjoner: Kontrast hvor øyene til observatøren skaper noen av fargene. Eller så kan det være en kontrast hvor observatøren opplever noen deler av fargene som mørkere, selv om de ikke er det. Felles for de begge er at det er brukt 2 eller flere bilder i kontrasten.

Metningskontrast: Kontrast mellom "rene" og "urene" farger. Det vil si farger vi ser klart og farger vi ikke ser så klart. http://www.benettonplay.com/toys/flipbookdeluxe/flipbooks_gif/2011/09/22/353455.gif

Kontrast i areal: Kontrasten mellom fargen og plassen fargen trenger for å være harmonisk.

Et laaangt innlegg, men det beviser vel bare hvor lærerike timene var ;)

Hvordan media setter dagsordenen

Media setter dagsordenen har Svein sagt, og han har rett! I dette innlegget skal jeg vise hvorfor.

Dagsorden er det vi snakker om i hverdagen. Sigrid-saken er et godt eksempel på det. Vi har snakket mye om hvordan dette kunne skje, og noen i klassen fant ham på facebook. Sigrid-saken er blåst opp av media, og vi snakker om den. Media har satt dagsordenen.

Flere har også snakket om Norges herrelandslag i fotball og diskutert nivået på det og hvordan og om vi skal komme oss til et VM i brasil i 2014. Mye av grunnen til det er nok hvordan media la ut laguttaket og nyheten om at Morten "Gamsten" gamst Pedersen ble vraket fra landslagsuttaket. I tillegg kan nyheten om at folk var kalde til å kjøpe rettighetene til kampene. Her har også media dermed satt dagsordenen i stor grad.

Så media er veldig gode på nesten kontrollere hva vi snakker om daglig, og det er en god prestasjon!

Komposisjons oppgave

Vi fikk Mandag 03.09.12 i oppgave å finne til sammen 10 forskjellige bilder til 10 forskjellige komposisjoner. I hovedsak skulle bildene være plakater, bokomslager eller cd- / dvd-covrer. I tillegg skulle vi forklare hvilken kompsisjon bildet var og hvorfor vi syntes det. Så her er bildene:

Dette første bildet synes jeg er symmetrisk, fordi når jeg trekker en linje gjennom midten av bildet, er begge sider like.

Dette bildet vil jeg si er veldig asymmetrisk, fordi det er mer tyngde på venstresiden i bildet.

Dette bilde vil jeg kalle rytmisk, fordi det er mann som er fokus og det går igjen flere ganger på nesten akkurat samme måte. I tillegg er det bilde av Beatles, som er veldig rytmiske :D


Dette bildet synes jeg er meget harmonisk, fordi fargene passer godt sammen.



Dette bilde tolker jeg som et enhet-helhet bilde, fordi det er flere bilder som omhandler en enhet og blir en helhet.


Dette bilde vil jeg kalle et kontrast-bilde, fordi det er mange farger som krasjer med hverandre, som for eksempel den røde jakken mot den grønne trappa.

Dette bildet vil jeg si er balansert, fordi skriften holder tyngden i bildet. Helikopteret gjør at bildet ikke blir symmetrisk, men det ikke tungt nok til å ødelegge balansen.

Dette er vel et bevegelses-bilde, fordi personene beveger seg i bildet.


Dette bilde kaller jeg dynamisk, fordi tingene på en måte beveger seg.


Dette siste bilde tolker jeg som spenning og liv, fordi det er livlig med mange personer og spennende med hva som kan skje hvis bilde hadde blitt til live og fortsatt.

Jeg tok meg den frihet og droppe et bilde med "rytme" ettersom jeg hadde et rytmisk bilde fra før med og anntok at "rytme" og "rytmisk" var det samme ;)

Nå skal det sies at jeg gikk glipp av 1 time opplæring i dette, så dette blir i bunn og grunn en pekepinn på hvordan jeg ligger an når det gjelder tolkning av ord.